Treningslogg uke 37

Utsikt fra Kikut

Uke 37 har vært en litt glissen uke, både når det gjelder trening og blogging. Jeg har ikke vært helt i form, litt "halvveis syk" hvis det går an å si det. Forrige helg endte med dramatikk, og etter det har jeg vært helt utladet.
Etter den energigivende, fine turen til Kobberhaugen forrige lørdag skulle jeg bare stikke innom foreldrene mine i Villaveien en kjapp tur. Der fant jeg vår kjære familiehund, Athos, alene hjemme og i helt forferdelige smerter. Han ulte høyt og hadde tydelig fryktelig vondt mens han fortvilet forsøkte å finne en stilling som kunne lindre litt. Det skar i hjertet mitt å se han sånn, og ikke klare å hjelpe han noe særlig. Etterhvert fikk jeg tilkalt forsterkninger, og vi fikk han til hundesykehus, en fantastisk dyreklinikk på Ensjø. Der ble han innlagt for smertelindring og diagnostikk.
Athos er bestevennen til hele familien. Han er alltid glad. Og når man kommer inn døra i Villaveien, kommer han logrende mot deg. Aller helst liker han da å sette seg ned, stadig logrende, og at du skal sitte mot han, helt inntil han, og klø han nederst på ryggen. Da snakker han og lager en haug av koselyder for å fortelle akkurat hvor glad han er i nettopp deg!

Athos som koser seg på fjellet for 1 år siden. Snødryss over Høgeronden i bakgrunnen.

Han er en usedvanlig stor engelsk setter som pga sin størrelse har masse forklalkninger i leddene sine. Nå har han blitt 10 år, og vi innser at vi må begynne å se på han som en eldre hund. Og med Athos innlagt på sykehus med de kraftige smertene, begynte vi å forberede oss på at han kanskje måtte få komme over til de evige jaktmarker. Men, istedet skjedde det et mirakel - i mine øyne var det nettopp det det var. For dagen etter var han mye bedre. Etter noen betennelsesdempende smertestillende, og en nøye gjennomgang av også en veterninæroverlege, fikk vi beskjed om at han hadde hatt en "akutt nakke" og at han nå var klar for å komme hjem, og at det ikke var noen grunn til videre krisemaksimering. Herregud så glade vi ble! Så nå er han i tilsynelatende fin form, og han har til og med fått kommet seg opp på hytta ved Rondane denne helgen.

All denne dramatikken har sittet litt i denne uken, og jeg har hanglet litt i tillegg, og har derfor ikke helt hatt den ekstra piffen til å trene eller blogge. Men, jeg har ikke sittet heelt stille da. Her er treningsloggen for uke 37:

Mandag: Syk (dermed ingen PT trening med Barbro).
Tirsdag: Dekktrening med Hvitserkgjengen fra Bogstad opp ved Wyller til Tryvann. Det holder fortsatt med 1 dekk (det store).
Onsdag: Fri.
Torsdag: PT styrketrening med Lars Erik. Fokus på ben, armer og core.
Fredag: Fri.
Lørdag: Fri.
Søndag: Dekktur med Ida fra Grønlandsgjengen. Sørkedalen-Kikut-Sørkedalen, 2,2 mil, 500 høydemeter, ca 4 timers gange.

Turen i går veide opp for en litt dårlig treningsuke så langt. Jeg hadde lurt litt på om jeg skulle ta 1 eller 2 dekk, og endte opp med å ta 1 dekk + en liten sekk. Det var helt grei vekt å trekke på oppover disse bakkene fra Sørkedalen som jeg nå har vært 2 ganger i det siste. Her tenker jeg at jeg kan ta 2 dekk egentlig. Men, ila de 4 timene vi trakk, ble jeg rimelig sliten. Særlig nederst i ryggen kjente jeg det, og i bena. Så siden det ble såpass lang tur, tror jeg det er greit å ta en litt sakte tilvennling til belastningen. Min store skrekk er å få en strekk eller senebetennelse i starten som gjør at hele turen må avlyses.

For en dag det var! Strålende sol og sommervarme. Og masse positive folk i marka som var nysgjerrige på hvor vi skulle, om det kunne være Grønland? Og, wow, god tur sprekinger! Det er gøy med litt oppmerksomhet da. Både Ida og jeg koste oss nok litt med det. Man frykter mest sure syklister som hytter med neven, men så traff vi ingen slike. Og på Kikut fikk vi oss en venn i sola:

Han var nok mest interessert i vaflene våre....

Kortvarig lykke - der var det slutt på vafler!

Etter søndagens tur syns jeg at jeg med rette kunne parkere Turid Monsen hjemme og ta med meg Erika og Balo på Pharell konsert i Spektrum på kvelden. En skikkelig motpol til dekktrekkingen. Ah! Så deilig det er å finne en balansegang mellom friskus- og byErika!

Pharell i Oslo Spektrum etter dagens treningsøkt