Hviledag

Hviledag

AKKURAT nå ligger jeg i soveposen min og hører på La det svinge og virkelig koser meg! Det er onsdag 29. April, dag 8, klokken er 15:12, og vi har hviledag. Christian guide er blitt syk, virker som det samme jeg hadde på starten av turen uten at jeg skal påta meg skylden for å ha smittet han. Han står han nok av, men etter at han har vært laber i noen dager og redusert i dag, i tillegg til at det er mye vind, white out og vanskelig vær, ble vurderingen fra sjefsteltet først at vi skulle starte kl 13, deretter at vi skulle vente til i morgen og heller ta det med ro i dag.

I sjefsteltet bor brødrene Styve (Christian og lillebror Fredrik som er med som hjelpeguide) samt Espen. Det var litt diskusjon om sovesituasjonen til Espen mens vi var i Kangerlussuaq; Siden vi var oddetall tenkte Tone og jeg at det mest naturlige var at Espen sov sammen med oss. Alle de andre i gruppen har dratt på dette med en slags bedre halvdel, mens vi tre var de eneste som hadde meldt oss på alene. Så mens vi satt og spiste moskusburgeren til middag i kantina på flyplassen, som også var hotell og alt annet i den byen på en og samme tid, fremmet vi forslaget for Christian og Espen om at Espen skulle være teltbuddy med oss. Christian hadde en annen oppfatning. Han ville ha han i teltet med han og bror. Det ble en liten diskusjon rundt det hele hvor jeg og Tone leende satt og sa at vi så gjerne ville ha Espen i teltet, mens Christian trodde vi tullet, og Espen satt der lett rødmende som en liten skolejente. Haha! Nå har det hvertfall blitt til at Espen bor med de store gutta og får tips & trix som jeg gjerne skulle lært, mens jeg og Tone hygger oss i tosomheten. Etter noen netter med dårlig søvn på brødrene Styve pga snorking fra Fredrikstadgutten tenker jeg at det kanskje er greit. Han selv hevder at han absolutt ikke snorker. Vel vel. Akkurat det kan være litt vrient å motbevise når man selv er i dyp søvn mens man snorker.

Jeg tror det er flere som syns det var greit med hviledag i dag. Birger er også blitt forkjølet og Espen har fått et gnagsår på hver hæl som sikkert har godt av litt hvile. Tone og jeg satt som to årvåkne ekkorn og spiste frokosten vår da løpegutt Espen kom med første beskjed om at vi ikke skulle starte før kl 13. Så da smeltet vi ferdig snøen for dagen og la oss tilbake i posen med en ny varm varmeflaske hver. Det ble tid til litt fotpleie og annet morgenstell. Jeg tinte opp en våtserviett innenfor BHen, fikk vasket meg litt på prekære steder og fikk til og med tatt på et par strøk deodorant som jeg hadde lagt til tining i soveposen i natt. Snakk om luksus! Jeg skal ikke si at jeg lukter blomster akkurat nå (selv om Bianca sin parfyme lukter deilig frisk sommer), men jeg vil hevde at det ennå er en stund til jeg lukter som Blinderntrollet. Blinderntrollet er en mann som i hele min barndom bodde ved Blindern T-banestasjon sammen med en gjeng med rotter, og han luktet såpass stramt at når vi syklet til skolen holdt vi alltid pusten til vi kom oss forbi der han bodde. Det kan godt hende han var en fin fyr. Jeg tror han var fryktelig smart, og han hadde masse venner som hang ved gjerdet der han bodde og snakket og leste aviser osv, men godt luktet han ikke. Vi får se om jeg nærmer meg han på slutten eller om våtserviettene klarer å bekjempe det.

I dag er det dag 8, og jeg kjenner at jeg endelig har kommet godt inn i turmodus hvor jeg bare koser meg og nyter dagene. Rutinene med snøsmelting og teltoppsetting etc er nå godt innarbeidet. Jeg sover som et barn på natten og våkner uthvilt ca kl 0730 hver dag, klar for nok en dag i bevegelse. Siden lørdag har vi brukt ski for å komme oss fram, og jeg føler det var da den virkelige turen startet. Turen på de hvite viddene. Jeg føler litt at Grønland er som en vakker og farlig hulder som lokket oss innover i brefallet med sol og fint vær mens hun blafret med øyevippene og svinset med huldersvansen sin. Nå har hun lokket oss såpass langt inn at hun har begynt å leke med oss og teste oss litt. Daske oss litt med halen sin, gi oss vind og vær og whiteout, og sjekker hvordan vi takler det. Jeg har tenkt litt når jeg går at dette her kunne jeg aldri gjort om jeg ikke virkelig hadde villet det. Jeg kunne aldri for eksempel ha blitt med kjæresten min hvis han ville gå turen og jeg bare var halvveis motivert. Man skal være harmonisk, litt som med klatring. For jeg tror at idet man ikke er harmonisk og hygger seg, er grensen kort til engstelse og fortvilelse. Da tror jeg det er lett å få litt panikk over at det blåser og er kaldt, og at man kan få klaustrofobi... Tanker jeg tenker mens jeg går.

Ellers så synger jeg en del mens jeg går. Drar fram gamle sanger fra koret og fra ulike bryllup jeg og mine venninner Agathe og Kirsten har sunget i. Da synger jeg av full hals inne i jervehetten min, og tenker på dere, Ag og Kirst! Og i går sang jeg bursdagssangen for deg i økt nummer 5 tror jeg det var, Ag. Håper du hadde en fin fin dag.

Hva annet kan jeg berette om? Jo, i går var en skikkelig girl power dag, i mine øyne. Det var white out og vind og ikke letteste oppgaven i verden å gå først og lede an. Etter at Christian hadde gått første økt var det Ida, så meg, Tone, Kathrine og til slutt Heidi som ledet. Det var litt hat og et helvete, og litt elsk og mestring å gå der først i alt det hvite. Solbrillene mine dugget og iset sånn at jeg tidvis ikke så nåla på GPSen engang. Jeg hadde tenkt på forhånd at det sikkert gikk greit å gå først hvis man fulgte med på hvor vinden kom fra og så hvordan retning snøen føyket. Men så så jeg jo nesten ingenting. Jeg måtte gå med kun en stav og se kontinuerlig på GPSen mens jeg gikk som med bind for øynene. Jeg følte at jeg gikk som en treig kjerring foran der, men allikevel ble jeg bedt om å gå saktere. Da økten var ferdig var jeg sliten i hodet, men det allikevel ganske fornøyd fordi jeg hadde klart det - også var det deilig å måtte være litt ekstra skjerpet. Det er jo deilig å måtte slite litt også liksom. Da sa jeg som Lars Monsen: Nå eeerre tøft! Nå errre skikkelig tøft!!

Jeg lager meg liste hver dag over topp 3 ting jeg er takknemlig for på turen. For 2 dager siden var det: 
1) jervepelsen
2) de tykke primaloft vottene
3) houdini skjørtet

I går var det:
1) jervepelsen
2) de fete oakley slalombrillene mine
3) primaloft vottene

I dag vet jeg ikke helt. Jeg er sinnsykt glad i soveposen min, duntøflene mine og dunbuksa mi, så kanskje de er på topp i dag.

I skrivende stund har hviledagen gått. Klokken har blitt 19. Vi har sovet litt. Yngste blad Styve har vært innom med brownies som han hadde med som overraskelse! Den skal vi kose oss med til  kaffen. Mr. Styve er litt av en kar. Baker brownies og hekler luer og er generelt en jeg gjerne skulle giftet bort til en yngre søster om jeg hadde hatt en enda yngre søster enn Ellisiv som var fri og frank. Vi har hatt et lengre besøk i teltet av Heidi og Kathrine. Kost oss med taffel sticks og søppeldynga. Og nå er det snart klart for middag. Etterpå skal jeg finne fram nål og tråd og sy igjen det lille hullet jeg klarte å lage i den ene varme votten min fordi jeg var litt for ivrig med kniven da jeg skulle skjære meg en liten pølsebit, hehe. Turid ELSKER spekemat på tur! Det blir ikke bedre enn en viltpølse - sa brura. Knegg!