Lykkehjul

255/60 18 tommer!

Det har vært nevnt tidligere at jeg hadde et ALTFOR lite dekk på fellestreningen til Grønlandsgjengen da vi hadde samling. Jeg er enig i at det var for lett, det hadde jeg forsåvidt kommet fram til selv før samlingen. Det som var lite oppløftende med det, var tanken på å måtte skaffe og fikse i stand et nytt dekk. Det å skulle i gang med ny drilling og kjemping for å få hull til feste i dekket framstår som en skikkelig bøyg. Da hadde det f.eks. vært fint å ha en kjæreste som syntes sånn var morsomt å hjelpe til med. En snill og sterk ortoped- eller håndverkerkjæreste for eksempel? Vel, slik er det ikke. Men man kommer langt med litt beta (som de sier i klatring, eller "tips" på godt norsk), og det fikk jeg på samlingen. Dekk som defineres som stort nok er 255/55 18 tommer. Det er tall som ikke sier meg NOENTING, og jeg kjenner at jeg hverken klarer å resonnere meg til hva det egentlig betyr eller forholde meg til det på noen annen måte (jeg orker ikke rydde plass i hodet mitt til akkurat det). Men jeg har hvertfall skrevet det ned så jeg skal klare å huske. I tillegg bør man se etter et dekk som har mest mulig flate som gir friksjon mot underlaget, dvs. gjør det tungt å trekke. Jeg har også fått tips om at slike dekk har vært å oppdrive i Bærum, på et sted jeg har fått rimelig godt beskrevet, samt på Møller på Skøyen.
For sikkerhets skyld stakk jeg innom dekkstedet mitt på Sagene først. Men, som fryktet hadde de ikke stort nok dekk der. Jeg måtte lenger vest, der bilene er større og finere, og dekkene tyngre - oooh Soria Moria! Og vet du hva? Jeg fant, jeg fant! Etter å ha forsert rushet på Ring 2 kom jeg til Møller Skøyen i ettermiddag og fant umiddelbart dette fine dekket på bildet. Lykke!!! Utifra tallene jeg har fått anbefalt er det litt større til og med, og det både ser og kjennes perfekt ut.

Tenk at et dekk kan frambringe lykkefølelse! Jeg skal leve litt på den i noen timer før jeg går igang med drillingen.