Mørketid og flotte kvinner

Fra den fine mørke tiden på Helgeland

Nå har det gått litt for trått med bloggingen! Ikke meningen altså, men pga problemer med internettet ble terskelen plutselig høyere for å skrive innlegg og ordne med layouten osv. Nå har det imidlertid ordnet seg med de tekniske problemene, og jeg satser på å være tilbake i normal gjenge igjen. Det er bl.a. en stund siden forrige treningslogg, den kommer i slutten av helgen, og vil vise at det har gått litt opp og ned.

I går var jeg på konsert med Kari Bremnes. Jeg falt pladask for Kari da jeg var på konsert med henne i Bodø i 2007. Det var min første høst i nord, hadde vel begynt å bli mørkere og kaldere, og Karis magi, livsvisdom, tekster og musikk traff rett i hjertet. Jeg hadde ikke hørt noe på musikken hennes tidligere, men denne kvinnen visste litt om livet og kjærligheten, og om Nord Norges magiske verden. Jeg var frelst! Siden da har jeg vært på ganske mange konserter med henne, alle like bra syns jeg. Og når høsten blir mørkere og kaldere, er det nesten obligatorisk å finne fram musikken hennes igjen, som et deilig akkompagnement til livets kollokvie, gjerne med litt deilig, passe tung, rødvin til. Yess, en klisje! Men likefullt et faktum. 

Dønnamannen med melisdryss

I går forholdt jeg meg nesten litt likegyldig til at jeg skulle på Kari Bremnes konsert. Kanskje hadde jeg blitt for bortskjemt og blasert? Eller så var det Osloberta i meg som tenkte: Er Kari virkelig SÅÅÅ fantastisk? Uansett så hadde jeg jo vært på konsert med henne en del ganger før. Bianca (Bodøvenninne fra Tromsø - hehe)  hadde fikset billetter, og hun forholdt seg definitivt ikke avmålt til den kommende konserten. Godt jeg har henne. Som bl.a. alltid vet å skaffe billetter til bra konserter. 
For "ho Karsjhi" var selvfølgelig like fantastisk og magiskapende og tilstede som hun alltid er! Med sin fantastiske stemme, nordnorske humor, det kule bandet, og med sanger som Hurtigruta og Fyret ved Tornehamn, vekket hun nordlendingen i meg igjen. Og nå kjenner jeg at jeg gleder meg til den mørke, kalde, deilige tiden!

Og best som jeg satt der vekket hun frøken Monsen i meg og: Hun hadde en sang som jeg aldri har hørt før, om Wanny Woldstad. Wanny var første kvinnelige fangstmann på Svalbard, og første kvinnelige drosjesjåfør i Tromsø, gift 2 ganger, og hadde 2 sønner. Som drosjesjåfør traff hun en kjekk mann som var fangstmann på Svalbard. Og i 1932 dro hun over og overvintret der med denne Anders, hvor hun  var fangstkvinne på lik linje med mennene. Jeg blir så fasinert. Det må ha vært litt av en kvinne! Jeg ser for meg at hun må ha vært en eventyrer og en sterk person, som ikke lot seg stanse av normer. Lurer på hva de fine Tromsøfruene sa om henne når de var på konditori. Hvis hun var et samtaleemne, kan jeg tenke meg at hun ikke falt helt i smak hos fruene. Dette vet jeg jo ingenting om, så med fare for å gjøre noen urett, må dere ta dette med en klype salt.

Vel. For Turid seiler hun opp som et stort ideal, og jeg akter å finne ut mer om henne. Lurer på om jeg allerede i morgen skal kjøpe meg boken "Polarheltinner".

Ha en fin helg, både kvinner og menn. Jeg kan anbefale en liten dose Kari nå som mørket er i ferd med å omfavne oss, da blir tida så magisk og fin.

Padletur fra Herøy til Vega i januar 2009