Nestsiste dag

Mandag morgen 18. Mai, nestsiste dag av turen. Ligger i teltet, klokken er halv ti på morgenen, det er varmt i teltet og jeg ligger bakover utenfor soveposen og rett og slett bare slapper av. Heidi og Kathrine spiller musikk på høytaler og det er så eventyrlig deilig å bare ligge her og nyte det som er igjen av teltliv, og musikken og varmen. Nesten så jeg føler jeg er på Trænafestivalen hvis jeg hadde lukket øynene og ikke sett alle turklærne - bortsett fra at jeg ikke hører måkeskrik og andre fugler mase og hoie.

Da jeg våknet i morges etter en vindfull natt med litt lite søvn, for en gangs skyld, kjente jeg meg litt trøtt og hadde litt vondt i halsen. Allikevel ble jeg liggende litt, da jeg kom mere til meg selv, og måtte tenke på turen i sin helhet og hvor fint det har vært. Jeg ble litt rørt der jeg lå. Turen har kostet en del, men gitt mye mer, og det er helt uvirkelig at vi er inne i sjarmøretappen. Jeg er 100% sikker på at jeg kommer til å savne det, både slitet, kulden og telthyggen - ALT. Selv doturene i piskense vind og knakende forbitrende kulde. Grave mine to groper med spaden... ALT kommer jeg til å savne! Det er fint å erkjenne det etter en sånn tur, at man ikke bare higer etter å komme hjem til komfort, familie og venner, sol og varme. Hadde noen spurt meg om jeg ville være med på denne turen igjen, tror jeg svaret lett hadde blitt ja.

Rett før turen snakket jeg litt med søsteren min om problemet: mensen på tur. Jeg hadde funnet ut at jeg rett og slett ikke kunne styre med hormonpreparater for å utsette det. Dette fordi jeg ikke blir særlig god på hormoner.  En deppa eller følelsesmessig avflatet Erika var ikke en jeg orket å være på denne turen som jeg hadde gledet meg til så lenge. Men hvordan gjøre det med mensen liksom? Ellisiv, som verdens beste søster, googlet problemstillingen mens jeg bakte bjørnebrød og hang med nevøen min. Hun fant løsningen, om enn litt komisk, på en blogg. Der ble det anbefalt å bruke handske til å styre med tampong, så kunne man også bruke denne til å vrenge rundt brukt tampong og så legge den i en ziplock pose. Renslig, lite føss og miljøvennlig. Vi lo godt av dette! Fant ut at sånne blå handsker ville være fine fordi de også skjulte det som var inni. Det vi lo mest av var at vi så for oss meg stå her på isen,  med en blå handske tredd på hånden mens jeg vifter og husjer folk av gårde mens jeg sier noe sånt som: Når dere SER denne blå handsken, da må dere snu dere og KOMME dere unna, shusj!!!! Vi fniste mye av dette. Humor er jo en god forsvarsmekanisme. Bedre å le enn å grine av den litt flaue problemstillingen å skulle styre med slikt med en gjeng mennesker jeg ikke kjente så altfor godt. Vel, ironisk nok fikk jeg mensen påfølgende dag, og tenkte derfor at jeg mest sannsynlig slapp hele "blå handske styret". Allikevel var de blå handskene noe av det siste jeg kjøpte, og jeg pakket meg små mensen ziplock poser, just in cases, som inneholdt det som trengtes for kjapp og renslig utføring i kulda.

Nå har det seg slik at jeg vanligvis ikke er helt regelmessig, hvertfall ikke på dagen. Men kroppen min liker tydeligvis å være på tur og i daglig aktivitet. Så i morges fikk jeg faktisk bruk for disse blå handskene og det fine kittet mitt. Jeg måtte nesten fnise litt, bare fordi jeg og søster har ledd sånn av det. Og jeg sender henne en varm varm tanke for at hun hjalp meg med å finne en veldig fin løsning på problemet. 

Nå starter snart marsjdagen her. Klokken en 10 og vi har avmarsj klokken 11. En time senere enn vanlig fordi Christian måtte styre med ordning av helikopter pick up i morgen når vi er framme. En time, det gir meg akkurat passe tid til å pleie mine gnagsår og gjøre meg klar forøvrig.