Jomfruturen med dekk

Det er med et lett snev av panikk at jeg merker meg at det har blitt august og et drag av høst i luften. Jeg så vel for meg i våres at jeg innen nå skulle være i monsterform når det gjaldt dekktrekking. For det er nemlig dekktrekking og bæring av ryggsekk som jeg har fått beskjed om av Hvitserk å fokusere på. "Kjøp deg fjellpulken sele og begynn så raskt som mulig med trekking av pulk, og når snøen forsvinner, trekking av dekk! Og hvorenn du går, bruk ryggsekk for å venne deg til det". Omtrent slik lød anbefalingen. Vel, dette var i mars, og nå har det gått ca 6 måneder. Ikke at jeg har ligget heeelt på latsiden. Jeg fikk en real start på pulkkarrieren min i påsken, med hyttetilhyttetur på Hardangervidda i rimelig frisk vind. (Da vaaarre tøft, sa Turid Monsen).

På vei fra Rauhelleren til Tuva

                                                 
Inntil sommerferien startet fikk jeg drevet med jevnlig styrke- og løpetrening. Og pga iherdige venner fikk jeg inn både intervall- og styrketrening på stranden i Portugal. Også har jeg fått noen fjellturer i Nord hvor jeg har prøvd å fungere som sherpa for de andre. Men dekktreningen har uteblitt! Gulp!!

Så, midt i stress og forberedelser til min brors bryllup, fikk jeg det for meg at det var i dag det måtte skje. Dekket måtte lages, dvs. borres hull til en slags festemekanisme, og treningen måtte starte samme dag. Det bare kunne ikke vente lenger. Størstedelen av denne dagen hadde jeg tilbragt i bil turretur harryshopping i Sverige. I.l.a. bilturen (jeg var passasjer, ikke sjåfør) fikk jeg sjekket opp på youtube noen filmer om hvordan lage til dekk, hvordan metallsak man skal feste i selve dekket for å feste tau i osv. Det så greit ut egentlig. Den ene videoen var på 90 sekunder, og borringen av dekket gikk i en svisj. På Jernia i Strømstad hadde de ingen metallsaker i nærheten av å kunne brukes, men på Maxbo hadde de noe som jeg kunne forsøke. Jeg kom hjem, som tidsoptimist avtalte jeg med en venninne tur i skogen om 1 time, og gikk ut til bilen for å starte drilling av hull i dekket som lå klart i baggasjerommet. Men her fikk Turid Monsen problemer. Borret fliset seg opp og ble ødelagt før jeg klarte å komme meg gjennom dekket. Gjorde jeg noe galt? Det så jo så lett ut på youtube. Her trengte jeg mere kompetanse og i hvertfall moralsk støtte, så jeg slang sakene i bilen og kjørte til Villaveien for å få hjelp av far. Jeg vet ikke helt hva vi gjorde annerledes enn alle på youtube, men ila de 60-90 minuttene vi holdt på, ble 3 borr ødelagt før dekket var klart for trekking.

Puh! Det er tydeligvis mange bøyger jeg må forbi før jeg er klar i april. Men nå har jeg hvertfall ingen unnskyldning til ikke å trene med dekk. Og, jomfruturen med dekk i Maridalen ble helt konge.