neglesprett og solskinn

Neglesprett og solskinn

Vi er nå på dag 4 og har kommet opp på de hvite slettene. Vi ble ferdig med brefallet i går, i første økt etter lunsj. Dvs. at vi har kommet oss opp brefallet på litt over 2 dager - fra onsdag ettermiddag til fredag tidlig ettermiddag. Dette er mye fortere enn jeg hadde forventet, og fortere enn mange andre forserer brefallet på. Mye er takket være utrolig bra rute som Christian har funnet, og i tillegg er vi en relativt jevn gruppe som pliktskyldig har trent jevnlig med dekk og dermed er i god form. Personlig syns jeg formen er knall, og det gjør at jeg kan gå og kose meg oppover. 
Vi går strukturerte økter ila dagen på 50 min, deretter 10 min pause. Siden vi har litt bedre tid enn på tidligere turer (vi har 25 dager på oss, mot 21 tidligere), kan vi starte litt senere på dagen (klokken 10) og gå 3 økter før lunsj og 3 økter etter lunsj. Det har vært så bra vær de første dagene! Sol, lite vind og varmere enn minus grader (jeg husker ikke helt hva målestokken har vist) har gjort at folk har gått i godværsjakkene sine (dvs en lett vindtett jakke), og at vi har kunnet sitte og kose oss i lunsjpausene i brefallet. Rene luksusen, og ikke helt ulikt det været som Truls Svendsen og Cecilie Skog hadde i starten. Jeg har forresten tenkt en del på Truls. Han bannet og slet seg oppover, og jeg forventet litt å gjøre det samme. Derfor ble jeg så innmari overrasket over at ikke pulken var tyngre, og at ikke bakkene og kneikene i brefallet var brattere. Men, ingen ting er som å bli positivt overrasket, så det er jo bare å sende meg selv fra i høst og vinter en takknemlig tanke - alle dekkturene var verdt det!

I brefallet fant vi veldig fine campplasser begge dagene. Særlig siste natten var fin. Da kom vi til et plateau mellom is og snøknollene. Det var ennå sol og varmt da vi slo leir, og folk satte seg ute i stolene til liggeunderlaget sitt og hadde rene afterskien. Hverken jeg eller Tone har dratt med oss det. Vi har pliktskyldig pakket minst mulig, og både det ene og det andre måtte bli igjen hjemme fordi vi var redde for å dra på for mye. Det hadde vi ikke trengt. Her er følgende jeg hadde tatt med meg hvis jeg skulle pakket om igjen: Den ekstra sports bh'en som jeg EGENTLIG hadde tenkt til å spandere på meg. Den lille høytaleren. Yatzy. Eight hour cream fra Elisabeth Arden aka Turdama. Og den fine haddock hjertelua som er med på absolutt alle turer jeg tar - den savner jeg!!
Men, så er det andre ting jeg er glad for å ha med: Den lille flasken med oljeparfyme som Bianca ga meg til bursdagen. De tykke tykke vottene jeg fikk av Gunnar, Sandra, Ellisiv og Chris. Og den gode fotsalven som mamma skaffet meg fra en kollega på sykehuset. Jeg tar etter min mor når det gjelder å prate om Gud og hver ting med Gud og hvermann: Jeg vet ikke hvordan hun fikk seg i snakk med hun kollegaen om at jeg skulle på denne turen. Men det viste seg at kollegaen hadde gått over Grønland for noen år siden, og hadde fått denne vidundersalven anbefalt av noen på Sofies Minde - der de driver med proteser osv. Jeg skjønte med en gang jeg tok på meg salven at den var ekstremt bra, så nå forsøker jeg å være flink å smøre føttene hver dag selv om det er kaldt og knotete å drive med det i teltet på kvelden.

Vel, tilbake til den solfylte afterski leirplassen dag 2 i brefallet: Det var så hyggelig å kunne være litt utenfor teltet og være sosial. Det ble et par klunker med  kald aquavit, og den fine damepipen min måtte fram og få fyr på seg. Det er lov med litt røyk når man er på tur - selv om pipen egentlig var tenkt å ha som formål å holde mygg unna i Finnmark osv.

Jeg husker fra barndommen at vi stadig ble advart mot neglesprett, noe jeg inntil nå har skjønt at jeg aldri har hatt. Jeg trodde det var den litt vonde følelsen man får når man er kald på fingrene og de tiner opp igjen. Jeg har ikke egentlig vært noe kald på fingrene de første dagene her, men av en eller annen grunn har jeg fått neglesprett på særlig høyre tommel. Det er faktisk ganske vondt. Neglen har liksom skilt seg litt fra neglsengen og det gjør at det er vondt å bruke tommelen. Nå er den smurt inn med fotsalven, og tapet med sportstape, så får jeg se om der hjelper. Ingen krise altså, men bare litt kronglete når fingeren er vond. Dette er også eneste problem hittil. Ingen gnagsår ennå, håper akkurat det holder seg.

I går ettermiddag kom vi altså ut av brefallet og opp på de hvite sletter og kunne ta på oss skiene. Det var litt trist, fordi det hadde vært så vakkert å gå oppover i brefallet, men også litt kult å endelig være oppe i det hvite som jeg har tenkt så mye på og lengtet etter. Før vi kom opp dit, gikk vi over noen bresprekker. Ingen dramatikk i det, men litt kult å se hvordan de kan være godt tildekket av snø.

I natt var det betydelig kaldere; Minus 20 grader, og det merktes. Jeg lå med to strømpebukser, dunbukse, duntøfler og fleecejakke, og allikevel måtte jeg på morgenen ligge og knuge på varmeflaskene jeg hadde i posen. Da lurte jeg litt på hvordan det er hvis det virkelig skulle bli ned mot minus 40. Vi får se, kanskje opplever vi det og.

I skrivende stund sitter Tone og koker opp siste flaske vann for kvelden, klokken  er 2230 og vi skal snart køye. Det tar så sinnsykt med tid med all denne snøsmeltingen for å få vann! Jeg kjenner at jeg kommer til å verdsette vann fra springen enda mer når jeg kommer hjem. For en luksus! En annen ting som jeg kommer til å verdsette er mulighet for å lade elektronisk utstyr. Her må man til stadighet ha oversikt over hvor mye strøm man har igjen på klokke, iPhone (som jeg bruker til blogging, musikk og podcaster) og iPod. Og alle disse tingene  plasseres strategisk inntil kroppen eller i soveposen for at de ikke skal bli kalde og slå seg av. Men solcellepanelet jeg har liggende på pulken fungerer overraskende bra, så ingen problemer med slikt enn så lenge. Jeg krysser fingrene for at routeren til satelittelefonen holder hele veien til Østkysten - hvis ikke opphører bloggingen. Lenge leve elektronikk! Det er litt andre tider nå enn da Amundsen la igjen brev til Scott på Sydpolen for å si fra at han hadde vært der først, og for at Scott og co skulle viderebringe beskjeden til kongen. 
Vel vel. Nå skal jeg la fingrene mine få varme seg litt og holde neglespretten unna. God natt fra isen!