Treningslogg ved vintersolverv

Solen varmet godt i sjela forrige lørdag

I dag er det vintersolverv, årets korteste dag. Fra i morgen av går vi mot lysere tider nok en gang. I følge wikipedia bør man på vintersolverv unngå å bake, og ikke arbeide med noe som blir dreid rundt. I tillegg skulle juleølet være ferdig så det ikke skulle komme "solverv" i det. Spør meg ikke hvordan slikt øl smaker! Kanskje man blir ekstra uggen dagen derpå hvis det er solverv i ølet? Vel, ingen fare for at jeg skal bedrive noen av de ovenstående aktivitetene i dag - jeg har, som så mange ganger før, nedprioritert julebakst og rulling av sengetøy og duker osv, ei heller driver jeg med dreing av kjeramikk. Istedetfor tok jeg meg en tur ut i Marka med dekkene mine for å markere dagen, og se om jeg fikk et glimt av solen. Det var lite sol i dag, men til gjengjeld var det snøkledte veier og det begynte å snø store deilige snøflak som satte julestemningen.

Barna i Sørkedalen prøvde å slenge på ekstra vekt, men jeg syns det var tungt nok med de 2 dekkene mine!

De siste 3 ukene har vært preget av reising, samt juletilstelninger flere ganger i uken, noe som har gjort det litt ekstra krevende å få tid til treningen. Men jeg har klart å rydde tid til noen dekkturer hver uke, og det er jeg fornøyd med. Uke 49 var jeg i Wien store deler av uken. Heldigvis rakk jeg å få med meg treningen til Barbro før jeg reiste, en skikkelig bra bakkeintervall, så da kunne jeg reise til Wien med god samvittighet. I tillegg fikk jeg en liten løpeøkt på treningsrommet på hotellet den ene dagen. Jeg kom hjem sent lørdag kveld, og fikk avsluttet uken med en dekktur fra Sørkedalen til Kobberhaugen på glattisen. Der var det like hyggelig julestemning som sist, og peisen varmet kalde våte føtter når man satte seg helt inntil.

Sesongavslutning for tirsdagstreningen

Uke 50 fikk jeg også kjørt meg med bakkeintervallene til Barbro. Utover det ble det lite trening denne uken, og derfor var jeg innbitt på at jeg SKULLE gå med 2 dekk opp langs Wyller på lørdagen. Jeg fikk med Hilde som pakket sekken tungt, og det hjelper ekstremt på psyken å ha selskap når det er tungt  og svir av syre i bena. Vi kom oss opp! Og feiret med en bedre lunsj på Tryvannstua. Det er fint lite som slår varm kakao med krem når jeg er kald og sliten. Jeg er og blir en "sucker" for litt kvalmende greier, og når jeg får ekte krem i kakaoen min er lykken komplett!

Uke 51 startet med nok en økt med bakkeintervallene til Barbro. Tirsdag var det sesongavslutning for tirsdagstreningen til Hvitserk, og den fikk jeg heldigvis med meg. Morten og Svend Erik styrer showet på tirsdagstreningen, og de stilte med julekaker og varm gløgg på toppen! I tillegg hadde Svend Erik ankommet litt før oss, og ordnet istand bål. Utrolig stemingsfullt i den kalde mørke vinterskogen!
De påfølgende dagene har vært preget av mere julefestivitas og lite trening, og derfor kjente jeg at jeg trengte en dekktur til før juleroen kan senke seg og treningsuken kan avsluttes. Man blir litt mentalt lei av å gå de samme turene om igjen og om igjen, så i dag trengte jeg et seneskifte og valgte meg lysløypa som kveiler seg langs Korken. Også i dag hadde jeg to dekk på slep. Det er tungt som bare det, men det føles litt godt psykisk å bli vant til mere belastning enn det ene dekket jeg har gått med lenge. Nå er skogen virkelig vinterkledt, så hvis temperaturen holder seg, tipper jeg vi snart har skiføre i Marka, og DA skal det bli fart på sakene. Jeg gleder meg sånn til å kunne ta kveldsturer på ski etter jobb, og til litt lengre turer i helgene. Det bare MÅ bli en sånn vinter som vi hadde i 2012 - og jeg har trua på at det blir det.

Den fine fine byen min

Nå kan juleuken og juleroen komme! Hvis det ikke blir noen blogginnlegg innen julaften, ønsker jeg alt godtfolk en riktig god jul!

God jul!!

"Treningslogg" uke 45-48

Nå er det lenge siden forrige treningslogg, og det er rett og slett litt blankt for meg akkurat hvordan treningen har vært disse ukene. Enten så har jeg fortrengt det, fordi det har vært fryktelig sparsomt, eller så er jeg bare blitt gammel og glemsk. Jeg har tittet i almanakken min (ja, jeg er såpass gammeldags at jeg har en slik!), og har klart å rekonstruere ukene sånn passe.
De siste ukene bærer preg av lite trening, struktur og målrettethet. Etter at jeg måtte ta det rolig en stund (som fortalt tidligere) ble det kanskje slik at den bedagelige varianten av meg vant litt. I tillegg har været vært så vått og grått og kjipt at det ikke har fristet til hverken tur, bilder eller eventyr det er verdt å berette om. Det har rett og slett vært et evigvarende "pessvær"!

Her er de forrige ukene, rent treningsmessig:

Uke 45:
Mandag: PT med Barbro (tror jeg). Isåfall var det intervalløping.
Lørdag: Dekktur i Wyller før nattevakt. (Dette er jeg stolt av at jeg klarte fordi jeg sjelden trener før
             nattevakt).

Uke 46:
Mandag: PT med Barbro (tror jeg). Intervalløp.

Uke 47:
Syk tilnærmet hele uken.
Lørdag: Prøvde meg på yoga for første gang i mitt liv. Det het "slow down yoga" og var rett og slett til å le av. Vet ikke om jeg rekker å skildre det nå, men kort fortalt var det litt for mange damer og pledd i et mørkt rom. Jeg følte jeg var kommet til et ME rom med ALTFOR mye østrogen i, og måtte konsentrere meg for ikke å begynne å le. Da hadde jeg nok ikke klart å stoppe! Jeg tror nok egentlig yoga er noe jeg kan ha sansen for, men slow down yoga skal jeg holde meg unna.

Uke 48:
Mandag: PT med Barbro (tror jeg). Intervalløp.
Tirsdag: Tur til Brunkollen med Grønlandsfolket, som tidligere beskrevet i forrige blogginnlegg.
Lørdag: Rolig dekktur fra Sørkedalen til Kobberhaugen med 1 dekk.


Som man kan se av de forrige treningsukene, bærer de ikke preg av at jeg er uttalt treningsnarkoman. Ei heller kan man tolke det som at jeg trener til Grønlandstur. Men, kanskje jeg trengte det? Nå har jeg hvertfall mye energi igjen, og kjenner at det er deilig å trene og å være på tur. Begge skogsturene jeg hadde forrige uke ga en liten dæsj livsgnist, og har lokket fram treningsiveren igjen. På lørdag, mens veldig mange andre prioriterte å få pyntet hjemmene sine til advent (hvertfall av det jeg kunne se på sosiale medier), eller begynte julegaveshoppingen i den grå asfaltbyen, opplevde jeg begynnende vinter og julestemning i Marka, og følte meg heldig som var i den eksklusive lille klubben som fikk oppleve nettopp det; Jeg var nemlig på dekktur fra Sørkedalen til Kobberhaugen. I det man kom innover i Sørkedalen, lå et deilig tynt hvitt teppe av snø og frost på bakken. Innover mot Kobberhaugen var det ikke mange man traff på, og jeg begynte å lure på om det faktisk kom til å være åpent på hytta. Det var det. Det hørtes forsiktige dunk av arbeid og dugnad utenfor. Og da vi kom inn, så vi at juletreet akkurat var satt på plass inne i storstua, julepynten ble funnet fram, og juletrelysene rullet ut.

Kobberhaugen i juleprakt

Det var rett og slett så hyggelig å sitte der og nyte vaffel og varm drikke, mens søte dugnadsmennesker pyntet juletre og satte opp nisser rundt på bjelkene og peishyllen! Da tenkte jeg at det var litt synd på alle de som sikkert stresset i byen og ikke var klar over juleeventyret som utspant seg kun noen kilometer unna. Så, hvis dere har tid, dra ut i Marka. Hyttene ligger der, julepyntet og fine, og sannsynligvis er det fyr på peisen og varme på vaffeljernet. Ha en fin uke!