Treningslogg uke 34 og 35

Deilig irrgrønn høstskog

På tide å oppsummere de første 2 ukene med målrettet trening:

Uke 34
Mandag: Intervalltrening, pyramide 1-2-3-4-4-3-2-1 + noe styrke på slutten. 60 min.
Tirsdag: Fri
Onsdag: Fri
Torsdag: Styrketrening med fokus på ben, armer og core. 60 min.
Fredag: Intervalltrening med 1 dekk i Korketrekkeren, 3 minutters økter. (Har i ettertid blitt forklart at jeg skal unngå den type trening med dekk)
Lørdag: Fri
Søndag: Dekktrekking fra Sørkedalen mot Kikut, ca 2 timer oppover, 1 time ned (såvidt jeg husker). Denne treningen var med Grønlandsgjengen min. Startet med 1 stort dekk + 1 lite dekk + sekk. Måtte legge igjen det lille dekket et stykke oppover veien fordi jeg ble for sur i bena (men ikke til sinns!).

Uke 35:
Mandag: Intervalltrening, pyramide 1-2-3-4-4-3-2-1 + noe styrke på slutten. 60 min.
Tirsdag: Dekktrekking med Hvitserkfolk. 1 stort dekk. Fra Bogstad til skianlegget på Tryvann. Ca 2 timer tror jeg.
Onsdag: Fri
Torsdag: Styrketrening med fokus på ben, armer og core. 60 min.
Fredag: Fri
Lørdag: Tur i skogen med sekk, ca 17 kg, ca 2 timer tror jeg. Ikke veldig slitsomt, må øke belastning.
Søndag: Fri

2 spretne rådyr i Maridalen

De 2 første ukene med trening har vært veldig bra! Jeg syns jeg har vært passe strukturert, hatt energi, og til og med hatt samvær av både nye bekjentskap og gode venner på turene. Men da jeg våknet i går var jeg skikkelig sliten. Det kjentes som jeg hadde vært på DEN festen kvelden før. Ja, jeg skal innrømme at jeg drakk litt alkohol på fredagskvelden, men 2 halvlitere og litt kaffe og baileys burde ikke være årsaken til slik en tunghet i hode og kropp. Nuvel. Det var uansett ingen grunn til å skulke unna den planlagte skogsturen. Camilla og Hege ville gjerne være med, så jeg tenkte at jeg av hensyn til dem skulle gå med sekk istedetfor dekk i går. Det bråker nemlig en del med dekkene som skraper mot grusen, og jeg må ikke slite ut mine turkompiser så tidlig i forløpet. Det er når høsten blir lang, kald og mørk at jeg virkelig kommer til å trenge litt følge på veien. Planen var vel å bære 20-25 kg. Jeg har jo ikke så mye forhold til det, annet enn at det fort begynner å bli tungt å bære baggasje når man nærmer seg overvekt på flyreiser, og at jeg som medlem av gramjegerklubben på påsketurene på Hardangervidda har forsøkt å holde meg rundt 10 kg.

Som gramjeger var det faktisk veldig overraskende at det skulle vise seg så vanskelig å fylle sekken med for mye kg, dvs. målet om 20-25 kg! Kanskje var det fordi jeg hadde valgt en litt liten sekk. Jeg orket bare ikke å stikke opp på loftet og rote fram den store sekken (det gjør jeg neste gang). Først fant jeg noen mursteier av noen bøker fra studietiden: Store Robins - pathoboka (hvem hadde trodd at den forhatte boka skulle bli brukt til slikt, haha!), allmennmedisinboka, lærebok i psykiatri. Litt skjønnlitteratur måtte også med: Harry Potter and the Order of Phoenix og Harry Potter and the Deathly Hallows. Sukker, havregryn, bananer, nøtter, bokser pepsi max, flasker med vann, 2 stk. 1 kg vekter som jeg kjøpte før birkebeinerrennet for nøyaktig vekt som skulle ta liten plass. Da jeg kom opp mot 17 kg var jeg rett og slett utålmodig, og lei av å stappe sekken full av rare ting. Det fikk gå.

Turen var kjempefin. Det har blitt deilig høst. Et kaldt drag i luften og det LUKTER høst. Sekken var nok litt lett, og kanskje jeg burde funnet en tur som gikk mere oppover, men men... Jeg ble hvertfall sliten mens det stod på. Og, da jeg kom hjem gikk lufta helt ut av meg. Hadde jeg fått akutt ME?! Det var såvidt jeg klarte å karre meg ned til Camilla som fristet med deilig middag. Og etterhvert forsvant mer og mer av min kognitive funksjon. Utover kvelden visste jeg vel knapt fødselsdato, mitt eget navn osv. (Og, nei, jeg drakk ikke SÅ mye alkohol hvis du lurte!).

I skrivende stund ligger jeg i sengen og knasker bringebærdrops, og kjenner at jeg gradvis kommer til hektene igjen. Det var nok ikke ME, heldigvis. Etter 2 uker med trening har jeg kommet fram til følgende: Jeg må øke belastningen på dekk/sekk øktene. Det er ufattelig viktig at jeg får i meg god og næringsrik mat så jeg ikke går i kjellern ila trening eller etterpå. Jeg skal f.eks. bli mye flinkere til å planlegge uken mtp middager. Også er det viktig med restitusjon.

I dag er det søndag, jeg har treningsfri og skal riktig hygge meg med det!

Som et barn i en godteributikk

Etter helgens samling med Grønlandsgjengen er det akkurat sånn jeg føler meg - som et barn i en godteributikk, eller kanskje snarere som et barn på sukkersjokk en liten stund etter besøket i godteributikken. For det var så utrolig gøy å treffe de jeg skal på tur med! Det virker som en fin gjeng, og jeg tenker at det er helt greit at jeg meldte meg på alene og ikke kjente noen i gruppen på forhånd. Jeg har allerede fått låne en bok av en av de andre i gruppen, så nå har jeg to bøker om Grønland som ligger og egger på nattbordet: "Eventyrlig isferd" av øyelegen Kjell Bronken, og Fridtjof Nansens "På ski over Grønland/Eskimoliv" som jeg har stjålet i Villaveien. Jeg vet ikke egentlig om jeg har reflektert så mye i forkant, for jeg har faktisk ikke tenkt på den bonusen at jeg kanskje får noen nye bekjentskap og venner som jeg kan dra på andre turer med også. Og det er jo isåfall utrolig kult!

Etter helgen har Grønlandsturen vår blitt så konkret. Det har vært pratet og blitt vist bilder fra tidligere turer, så vi har blitt mentalt tatt med på hele turen fra vest til øst. Vi har gått gjennom utstyrsliste/pakkeliste, så nå er det vel egentlig bare å begynne shoppingen (hehe!). Vi fikk tid til litt øl på lørdagen, og slikt liker jeg jo. Også fikk vi en skikkelig økt med dekktrekking i går. Det dekket jeg hadde strevd med å borre meg igjennom x 2 ble latterliggjort. Det var ALTFOR lite og lett. Hvis jeg kun skulle trene med sånne dekk, kom jeg til å slite på Grønland. Derfor fikk jeg et slags straffedekk. Eller, hvertfall fikk jeg et stort dekk i tillegg til mitt lille. Og da ble det tungt! I tillegg har jeg skjønt at det ikke har noe for seg med intervalltrening sånn som jeg drev med på fredag. Da får man fort skader, akillesseneruptur etc. Så, det er økt belastning i form av tunge nok dekk, alternativt tung sekk, og rolig tempo som gjelder. Også holder det med 2 dekkturer i uken.
Kanskje var det litt panikkpreg over treningen forrige uke, eller hvertfall fredagen. Jeg kjenner det hvertfall litt nå. Etter gårsdagens dekktrekking, og litt for kort oppvarming i dag, fikk jeg en litt lei strekk bak i låret da vi kjørte løpeintervaller i dag med "Myrens Bodøbanditter" (Bodøgjengens lille PT gruppe). Regner med at litt god tøying, en Voltaren og Tigerbalsam gjør susen. I morgen blir det ny dekktrekking med Hvitserkgjengen, satser på at jeg er fin til det!

Tøying av supportteamet. For noen venner jeg har!!

Fredagssyssel

Det kan sikkert diskuteres om en fredagskveld i august bør tilbringes på trening i Marka. Turid Monsen burde kanskje erstattes av et annet alter ego, Balo, og svinge seg litt på Løkka i stedet? I går var det Turid som vant. (Og hvis du lurer, nei, jeg har ikke spaltet personlighet).

Etter min første uke i ny jobb, hvor hode og kropp har vært overraskende sliten hver ettermiddag, var det fint å ha en konkret avtale med Kirsten som man ikke kunne lure seg unna! Vi hadde planlagt intervalltrening i Korketrekkeren, og da var det jo bare å stille. For at treningseffekten skulle bli bra for begge to, altså med og uten dekk, kjørte vi 3 minutters intervaller x 6. Siden dette var 2. trening med dekk for min del og jeg ennå ikke helt vet hvor sliten jeg blir, tenkte jeg at jeg bare fikk prøve og se hvor langt jeg kom meg i hver 3 minutters økt. Kirsten, som den sprekingen hun har blitt, ledet an med pulsklokken sin og ropte "start" og "stopp" med klar røst. Hun spant foran meg oppover i Korken, og kom småjoggende tilbake etter hver økt. Treningen for min del gikk ganske bra den og syns jeg. Vi startet intervalløktene ved hoppbakkene, så da fikk vi det bratteste partiet i de 2 første øktene. Her klarte jeg ikke å holde ut i 3 minutter. Men etter det klarte jeg faktisk å holde det gående alle 3 minuttene og det hadde jeg ikke trodd. En liten seier! Kirst kom seg helt opp til Frognerseteren stasjon, og jeg endte turen like nedenfor. En veldig bra, dog litt treningsnerdete, fredagskveld. Takk for turen, Kirst!

I dag og i morgen skal jeg faktisk møte de jeg skal gå over Grønland med for første gang. Enn så lenge aner jeg ikke hvem disse menneskene er som jeg skal tilbringe 3 uker på telttur sammen med. Så dette blir en spennende helg! Mer om dette senere....

Videoblogg 1

Videoblogg fra forberedelser til første dekktrening.
(Det har kommet meg for øret at videoen ikke fungerer på iphone. Hvis motivasjonen er der for å se videoen, fungerer den hvertfall på vanlig datamaskin).

Jomfruturen med dekk

Det er med et lett snev av panikk at jeg merker meg at det har blitt august og et drag av høst i luften. Jeg så vel for meg i våres at jeg innen nå skulle være i monsterform når det gjaldt dekktrekking. For det er nemlig dekktrekking og bæring av ryggsekk som jeg har fått beskjed om av Hvitserk å fokusere på. "Kjøp deg fjellpulken sele og begynn så raskt som mulig med trekking av pulk, og når snøen forsvinner, trekking av dekk! Og hvorenn du går, bruk ryggsekk for å venne deg til det". Omtrent slik lød anbefalingen. Vel, dette var i mars, og nå har det gått ca 6 måneder. Ikke at jeg har ligget heeelt på latsiden. Jeg fikk en real start på pulkkarrieren min i påsken, med hyttetilhyttetur på Hardangervidda i rimelig frisk vind. (Da vaaarre tøft, sa Turid Monsen).

På vei fra Rauhelleren til Tuva

                                                 
Inntil sommerferien startet fikk jeg drevet med jevnlig styrke- og løpetrening. Og pga iherdige venner fikk jeg inn både intervall- og styrketrening på stranden i Portugal. Også har jeg fått noen fjellturer i Nord hvor jeg har prøvd å fungere som sherpa for de andre. Men dekktreningen har uteblitt! Gulp!!

Så, midt i stress og forberedelser til min brors bryllup, fikk jeg det for meg at det var i dag det måtte skje. Dekket måtte lages, dvs. borres hull til en slags festemekanisme, og treningen måtte starte samme dag. Det bare kunne ikke vente lenger. Størstedelen av denne dagen hadde jeg tilbragt i bil turretur harryshopping i Sverige. I.l.a. bilturen (jeg var passasjer, ikke sjåfør) fikk jeg sjekket opp på youtube noen filmer om hvordan lage til dekk, hvordan metallsak man skal feste i selve dekket for å feste tau i osv. Det så greit ut egentlig. Den ene videoen var på 90 sekunder, og borringen av dekket gikk i en svisj. På Jernia i Strømstad hadde de ingen metallsaker i nærheten av å kunne brukes, men på Maxbo hadde de noe som jeg kunne forsøke. Jeg kom hjem, som tidsoptimist avtalte jeg med en venninne tur i skogen om 1 time, og gikk ut til bilen for å starte drilling av hull i dekket som lå klart i baggasjerommet. Men her fikk Turid Monsen problemer. Borret fliset seg opp og ble ødelagt før jeg klarte å komme meg gjennom dekket. Gjorde jeg noe galt? Det så jo så lett ut på youtube. Her trengte jeg mere kompetanse og i hvertfall moralsk støtte, så jeg slang sakene i bilen og kjørte til Villaveien for å få hjelp av far. Jeg vet ikke helt hva vi gjorde annerledes enn alle på youtube, men ila de 60-90 minuttene vi holdt på, ble 3 borr ødelagt før dekket var klart for trekking.

Puh! Det er tydeligvis mange bøyger jeg må forbi før jeg er klar i april. Men nå har jeg hvertfall ingen unnskyldning til ikke å trene med dekk. Og, jomfruturen med dekk i Maridalen ble helt konge.

Hvem er Turid Monsen?

Turid Monsen er et av mine mange alter egoer som jeg tror ble til på en familietur i Anarjohka for en del år siden. Det var en litt "hårete" tur; Vi gikk tom for mat, fikk veldig lite fisk og i tillegg så en del tegn til bjørn uten at vi hadde med oss noe våpen e.l. til å kunne forsvare oss med - skulle bjørnen vise seg og være sinna. Jeg og søsteren min hadde nylig sett Lars Monsens "Canada på tvers" med stor begeistring, og følte vel litt at denne turen var i hans ånd. Skulle bjørnen vise seg, kunne vi jo dra en Lars Monsen og prate til den på norsk eller engelsk: Hey you bear! Get away from there, that's my food! (eller noe liknende). Etterhvert begynte vi å prate til hverandre sånn vi tenkte Monsen selv ville sagt det: Nå eeere tøft! Nå eeere skikkelig tøft!!

Vel. Etter det har Turid Monsen vært mitt turalter ego. En som liker at det er litt tøft. Som er godt forberedt, gjerne med kartmappe framme på brystet, selvfølgelig med kompasskursen peilet ut. Enkelte kan vel syns hun er litt irriterende til tider (meg selv inkludert), for hun kan gjerne være litt kjekk og grei og si irriterende ting som: Ut på tur, aldri sur! Og, det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!

Fordi jeg/Turid Monsen til våren (april/mai -15) skal krysse Grønland på ski med Hvitserk, tenkte jeg å starte en blogg om livet, treningen og forberedelsene fram til den store turen. Der kan familie og venner følge med - dersom de er interessert i det.