Finseekspedisjonen vår

Jøkulhytta på Hardangerjøkulen. Jeg ble igjen på Finse et døgn, og fikk endelig kommet meg opp dit.

Jeg har plutselig innsett at det er fryktelig lenge siden forrige blogginnlegg, og at det kanskje kan misforstås med at jeg ikke bestod opptaksprøven/generalprøven på Finse for 2 uker siden. Vel, det gjorde jeg! Om 11 uker reiser jeg til Grønland, wohooo!!!

Etter Finsesamlingen gleder jeg meg bare mer enn noen gang til det store eventyret jeg skal ut på. En kollega spurte meg etter hjemkomst om jeg hadde hatt det bra på Finse. "Jeg hadde det kjempebra!" sa jeg med strålende øyne og et smil som bredte seg over hele ansiktet. "Det var SKIKKELIG drittvær med masse vind og dårlig sikt, og soveposen min ble klissvåt utenpå - men ikke inni da". Jeg innså jo at det med en slik respons til spørsmålet virker som jeg ikke er helt god i hodet. At man smiler bredt mens man forteller om forhold som egentlig burde gjort at man ikke har det så bra. Men sannheten er at jeg koste meg som plommen i egget mens vinden raljet. Det var jo nettopp slikt vær vi trengte for virkelig å få trent ordentlig på å sette opp telt og bryte leir, og også for å kjenne på om dette virkelig kunne friste i 3 uker på Grønland. Jeg følte meg aldri utrygg. Jeg har jo vært ute i sånt vær før (det er klart Turid Monsen har det, hihi), bare aldri sovet i telt når det er sånn. Og jeg vet, at så lenge man har det utstyret og de klærne man trenger, samt et skjerpet hode (og i dette tilfelle en skjerpet guide), så kan man håndtere ganske mye vær.

Frøken Monsen på Appelsinhytta

Som beskrevet i blogginnlegget fra selve turen, fikk vi en liten påminnelse om hvor viktig det er å være skjerpet idet et av gruppens telt forsvant med vinden første morgen vi skulle bryte leir. Nå gikk det heldigvis bra siden teltet ble funnet og det var mulighet for den personen som plutselig kun hadde en ski (den andre ble tatt av vinden) å låne et nytt par på Finse. Om vi ikke på forhånd var klar over at man måtte være påpasselig med å forankre telt (og andre essensielle ting som kan tas av vinden) til seg selv når man jobber med å sette det opp eller ta det ned, så ble vi smertelig klar over det da. Jeg vil si det var en god lærepenge for hele gruppen, som vi kanskje burde vært foruten. Vi var blitt forklart dette ganske nøye kvelden i forveien.... Men, men, nå MÅTTE vi skjerpe oss hvertfall - flere telt skulle IKKE mistes, hverken på Finse eller Grønland.

Espen hadde forberedt seg mot gnagsår. Vet ikke om det virket mot
sin hensikt, jeg ser for meg at det oppstår brannsår
av slikt, men har ikke hørt med han etter turen.

Vi var på tur fra onsdag til lørdag. Ikke mange dagene egentlig, men nok til at det føltes som en liten ekspedisjon, og til at vi fikk prøvd og øvd oss litt. I tillegg var det nok til at vår egen odør ikke var like innbydende som den kanskje er til vanlig (jeg liker hvertfall å tro at den vanligvis er nettopp det). Totalt er gjengen vi 17 stykker som har meldt oss på denne turen med Hvitserk. Vi ble delt opp i to grupper, min gruppe på 10, og den andre gruppen på 7. I tillegg var det med en guide per gruppe. På Grønland kommer det til å være en hovedguide og en hjelpeguide per gruppe. Vi gikk som to separate grupper de dagene vi gikk. Ikke fryktelig langt unna hverandre, men nok til at det ikke ble så mye interaksjon med den andre gruppen, og nok til at man fikk innarbeidet litt gruppementalitet og tilhørighet med dem man skal krysse Grønland med. På Grønland tror jeg vi skal gå sammen opp brefallet, men deretter skal vi gå hver for oss. Det er visst nok av boltreplass der.

Tone utfører husmoroppgaver i teltet - med nål og tråd

Med 10 stykk på min gruppe var det to og to som delte telt. Min teltbuddy Tone er et scoop! Jeg hadde bare truffet henne en gang før, men allerede da fikk jeg følelsen av at hun kom til å bli bra å være på tur med. Tone er en tøff, men feminin dame. Intervensjonsradiolog i Tønsberg og familiemor. For de som ikke er så bevandret i helsevesenet er intervensjonsradiologi "hot shit" og kirurgen av røntgenlegene. Da jeg møtte henne på toget la hun en rull med ark i lommen på stolen foran. Foran meg lå en litt liknende ansamling ark som jeg ikke var sikker på om jeg skulle være flau over å ha tatt med; Hehe. Begge hadde tatt med artikler som faglektyre på toget, ev. i teltet. Så kult at jeg hadde en medsammensvoren nerd. Det ble ikke mye artikkellesing på toget, ei heller soving som jeg egentlig hadde planlagt, for skravla gikk helt til vi måtte av på Finse.
I løpet av kort tid ble vi et godt innarbeidet team. Vi dro med oss jobbegenskapene fra sykehuset og stod ikke oppå hverandre og prøvde å gjøre de samme arbeidsoppgavene. I stedet så vi hva den andre gjorde og hva man selv kunne gjøre, og kommuniserte klart og med få ord i den ulende vinden når f.eks. telt skulle settes opp.

Christian forklarer hvordan slå opp telt, Tone hjelper til og frøken Monsen poserer for fotografen

Vi var første kveld blitt opplært i teltrutiner av guide Christian. Er vinden ikke for sterk, settes teltet opp to og to. Når teltet står trygt nok forankret med 2 ski foran og 2 ski bak, samt bardunene festet, går den ene inn i teltet for å jobbe videre der og den andre blir ute og gjør seg ferdig der. Altså, den ene har innetjeneste og den andre har utetjeneste. Den som da har innetjeneste tar med seg spaden og spar kuldegrop i forteltet. Gjerne så dyp at man kan stå rakrygget der inne uten å røre taket av teltet med hodet. I tillegg lages det kjøkkenbenk på ve. side av forteltet. Dvs. venstre side av forteltet når man sitter i hovedteltet med bena dinglende ut i forteltet og kuldegropen. På kjøkkenbenken kan man da lett ordne primus til snøsmelting og matlaging - et snedig system. I tillegg hiver man snøen fra kulderopen fremst i forteltet slik at man har nok av snø til selve snøsmeltingen, og slik at ikke forteltet klapper sammen dersom det er mye trøkk fra vind og snømasser på yttersiden. Skjønner? Det syns såvidt på bildet av Tone over. I vårt telt gjorde vi det også sånn at den med innetjeneste, som også får ansvaret for kjøkkenet det kommende døgnet, ligger nærmest dette. Og den med utetjeneste (les: "mannen i forholdet") kan legge seg strak og slappe av litt på siden nærmest utgangen etter endt arbeid ute. Før den med utetjeneste kan gjøre nettopp det, skal telte pakkes med snø slik at det er enda bedre forankret. Barduner skal kontrolleres og strammes. Levegg skal lages hvis det er mye vind. Pulkene skal pakkes ut av, og deretter plasseres trygt for natten. I tillegg er det fint om noen tar på seg å bygge latrine så folk kan gjøre sitt fornødne litt beskyttet fra folk og vær.

Vi bryter leir etter 2. natt.

Det er noen ting man må forklares, også er det noen ting man må erfare. En av tingene Tone og jeg måtte erfare før vi virkelig SKJØNTE det, var at det lønner seg å ha god lufting i teltet på natten. Natt 1 og 2 la vi oss med kun en bitteliten glippe mellom innertelt og yttertelt til å lufte. På morgenen etter natt 2 var dermed diverse dunprodukter som sovepose og dunjakke blitt skikkelig fuktige/våte. All vår kondens hadde lagt seg godt i teltet og marinert dunet. Dette er jo kanskje barnekunnskap eller o-fagslære, men så er det jo så fristende å ha det deilig og varmt og lunt i teltet! Vel, det er ikke så fristende å våkne opp til våt dunpose, så jeg tror begge to har tenkt at fra nå av skal det nesten være helt  åpent mellom hovedtelt og fortelt! Et lite, men akk så essensielt, triks vi lærte var å varme opp vann i 2 vannflasker før vi la oss. Disse deilige varme flaskene la vi ned i soveposen slik at posen var digg og varm når man la seg. Det var rett og slett helt sinnsykt digg å legge seg ned i soveposen med en varm flaske i fotenden og en annen som varmet på magen! Jeg har aldri fått varmeflaske i oppveksten når jeg har skullet legge meg eller har vært syk, men jeg skjønner nå at venninner av meg har fått det. Herregud, jeg sov som en unge i den posen med varmeflaskene mine. Selv de nettene posen var ekkel og fuktig på utsiden var det himmelsk nede i selve posen - foruten kanskje litt kroppsodør som kunne vært bedre.

Ok. Jeg ser at jeg egentlig har fryktelig mye mer på hjertet, men akkurat nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Det er lørdag, og jeg skal begi meg ut i skiløypene i Oslomarka. Kort oppsummert var Finseturen fantastisk og fryktelig lærerik. Og jeg tror alle gleder seg mer til Grønland enn noen gang. Vi har fått erfare en hel del, innsett små detaljer som kan være kjekt å ha med på tur - som f.eks. en liten børste som man kan børste bort snø fra underlaget i innerteltet, børste bort rim og snø fra skistøvler og primus i  ytterteltet etc. I tillegg skal jeg justere litt på klærne mine. Teste ut ull vs. syntetisk. Jeg har alltid gått for ull, men innser at jeg må teste ut syntetisk før den store turen fordi det tørker fortere enn ul. Baksiden, har jeg hørt, er at det lukter verre. Mer om dette senere.

God helg i vinterlandet!

Vakre Hardangerjøkulen i vinterlys

1. Døgn av Finseekspedisjonen

Vi har overlevd første døgn av vår lille store ekspedisjon, og det er på tide med en statusrapport. Jeg kan melde om mye vær! Det blåser, kanskje rundt 18m/s, hvertfall gjorde det det da vi startet dagen, ca 4 minusgrader. Sikten kunne vært verre, men kunne også definitivt vært bedre! Det er fryktelig hvitt og vanskelig å se konturer. Men man klarer hvertfall å se hele rekken av oss når vi går, det er fint. I dag har vi gått med vinden i ryggen mesteparten av tiden, da er det slettes ikke så ille selv om det blåser og snør. Men i det vi endret retning og fikk vinden mere fra siden var det vanskelig å se noe særlig uten slalombriller. Brillene mine er 10 år gamle, og mens jeg gikk i dag tenkte jeg at de blir ikke med på en eneste tur til! Det anskaffes nye. Dette pga dugging som etterhvert gjør at sikten blir dårligere med briller enn uten. Det endte med at jeg tok dem av på slutten av turen, og mens prosessen med å slå opp telt og rydde ut av pulk foregikk spant snøkorn seg som en hissig bisverm i spiral rundt og inn i  øynene mine og gjorde det tilnærmet uutholdelig en periode. På det verste var heldigvis teltet kommet opp så jeg kunne stikke hodet inn gjennom døra til forteltet/kjøkkenet der Tone hadde innetjenste. Så satt jeg der med kroppen utenfor og kun hals og hode innenfor og fikk hvilt øynene en kort stund.

Det fine med litt hissig vær er at man får lært hvordan ting skal gjøres, og at man kan terpe på rutiner - særlig med å sette opp telt og slå det ned. Jeg regner med at jeg etterhvert kommer til å føle meg ganske trygg selv om vinden rusker skikkelig. Det ville jo vært kjipt å komme til Grønland og så oppdage at man er utrygg og allikevel skal være på tur i 3 uker! 

Dette med telt og vind fikk vi i morges lært "the hard way". Vel, vi hadde jo fått framvist i går hvordan det skal gjøres og hva som er viktig å tenke på. Allikevel er det jo ofte sånn at man lærer aller best av sine egne (eller andres) feil. Mens vi brøt leir i morges for plutselig det ene teltet av gårde og ble borte i den hvite snøføyken på bare noen sekunder. I tillegg dro den med seg en ski. Krise! "Eierne" av teltet trodde en stund at de måtte sette seg på toget hjem igjen. Dette skjedde heldigvis på Finse der det er mange ski tilgjengelig for utlån. I tillegg styrer  Marius ski/skiseilsjappa. Marius er en kjekk kar som er nevø til min gode venninne Kjersti. Hun har alltid sagt at han er så kjekk og fin en gutt, og DET er han! For Marius kom først med ski til de som var i manko, deretter dro han helt uoppfordret på spaning etter teltet med snøskuteren. Så, ikke før vi hadde områdd oss kom Marius kjørende med det uskikkelige teltet på lasteplanet. Dagens helt!

Så nå har vi alle skjønt viktigheten av å hele tiden sikre gjenstandene sine så de ikke flyr av gårde, og det viktige i å ha rutiner. 

I tillegg til sikkerhetsrutiner er det en rekke andre rutiner som er viktig for å gjøre det levelig med telttur i kulda. Vi deler telt to og to. Den ene har innetjenste og er kjøkkenansvarlig og den andre er uteansvarlig. Mens den uteansvarlige sikrer ferdig teltet, spar snø opp på kanten rundt teltet og sikrer at ski og pulk står trygt, lager den inneansvarlige grop så man kan stå i forteltet. I den forbindelse lages det kjøkkenbenk og en haug av snø til å smelte til vann, så det blir riktig så funksjonelt der inne. Vi har ila døgnet, og våre to teltplasser, også funnet ut at vi skal lage en slags gjestebenk med liggeunderlag slik at det er hyggelig å komme på besøk her og. Man blir stadig erfaringer rikere og jeg rekker ikke å gå i detalj på det nå. Men det kan nevnes at jeg og min teltmakker Tone begge konkluderte med etter en natt i teltet at tissetrakt må anskaffes (det har j faktisk bestilt meg, men ikke rukket å få), og at det er HELT innafor å bruke den inne i teltet, i soveposen, og så legge tisseflasken med innhold i soveposen etterpå. Jeg har blitt forklart at det er slik gutta gjør det (med tisseflasken altså), men har ikke vært helt komfortabel med tanken. Da jeg våknet i natt kl 5 og vinden rev og slet i teltet var rett og slett all betenkelighet til tissetrakt og inneisoveposebruk forduftet! Herregud, det redder jo nattesøvnen OG nyrene. Får resultatet blir jo fort at man kvier seg for å drikke. Vel, nå er det altså innafor, så da er det bare å øve seg på å tisse stående som en mann når freschetten, som den heter, kommer i posten.

Dette var noen av dagens tanker, nye oppdateringer kommer senere hvis batteriet holder. God natt fra fjellheimen! Stjernehimmelen er helt utrolig her oppe.

Forberedelser til Finsetur - den store generalprøven

Jeg fikk æren av å nyte stemningen i en snøhule denne julen. Byggmester Tore Johansen lagde snøhulebar på Hovden. Det fikk fram barnlig glede hos oss alle!

I skrivende stund ligger det dunplagg, liggeunderlag, gaffateip, vanntette pakkeposer, noen massive skistøvler etc. etc. spredt utover stuegulvet, divanen og spisebordet mitt. I hodet surrer det litt for mange tanker samtidig over ting jeg må huske og ting jeg egentlig burde skrive ned på en av mine mange lister. Og i magen svirrer det noen store sommerfugler som grugleder seg til noen dager på telttur med Grønlandsgjengen i området rundt Finse. I morgen tidlig setter jeg meg nemlig på toget til Finse der jeg skal møte hele gjengen jeg skal gå over Grønland med. Fra onsdag til søndag skal vi være på tur, trekke pulk, bo i telt, lære oss rutiner for å slå leir, sette opp telt i vind, bruke primus osv. Vi skal rett og slett være ute i flere dager og kjenne på vinteren. Jeg gleder meg!
Samtidig er jeg bittelitt nervøs. Dette er nemlig turen der guidene får vurdert oss og sett om vi er skikket til å være med til Grønland - hjælp!! Tenk om Turid Monsen, som til og med blogger om turforberedelsene, ikke er skikket til å være med på turen? Da blir isåfall livsløgnen tatt fra henne. Det blir ikke pent... Vel, det får briste eller bære. I morgen starter eventyret.

Siden forrige blogginnlegg har det blitt skikkelig vinter og jeg har endelig fått gått på ski. Som ekte skinerd har jeg tenkt til å loggføre antall kilometer jeg går denne sesongen - hittil har jeg gått 67,5 km, og det er jeg ganske fornøyd med. Jeg har ikke trukket dekk i det siste, men tenker at det også er viktig å komme i skiform - håper ikke det er helt feil strategi.
I tillegg har jeg siden sist stadig vært på tokt i Oslos sportsbutikker for å få tak i de viktigste tingene jeg trenger til Finseturen og Grønlandsturen. Det jeg har stresset mest med har vært å få tak i skistøvlene, Alfa North Pole, noen massive støvler som jeg ikke tror det går an å fryse i. Vel, jeg skal innrømme at jeg tok det litt med ro med utstyrslisten i høst, SÅ stress kunne det jo ikke være å skaffe seg disse sakene. Men i det vi rundet desember begynte jeg å kjenne på at det jo hadde vært en fordel å fått utstyret i havn, og da særlig støvlene slik at jeg kunne gå dem skikkelig inn. Jeg er ganske plaget med å få gnagsår, så det er jo rett og slett litt idiotisk av meg å skaffe meg disse så sent at jeg ikke får gått dem inn før Finseturen. Støvlene viste seg å være vanskelige å få tak i midt i julerushet og nyttårssalget, og det var på hengende håret at jeg klarte å skaffe meg et par for ca. en uke siden. De har ikke fått være med på skitur ennå (jeg prioriterte langrenn i helgen), men jeg har gått rundt med dem hver dag i leiligheten min mens jeg har ryddet, laget mat, sett på tv osv. Det er helt greit at ingen naboer plutselig har ringt på døren der jeg har spradet rundt i ullstilongs og de digre skistøvlene!

Ila de siste ukene har frøken Monsen vært innom Sportsnett, Oslo sportslager og Jentesport så ofte at det nesten er flaut. Særlig på Sportsnett har jeg de siste gangene kjent at rødmen har bredt seg i ansiktet mitt i det jeg har nærmet meg butikken fordi jeg har vært der så ofte. Grunnen til at det har blitt så mange besøk, er at jeg gjerne har gått til butikken med ett formål, f.eks. å kjøpe sovepose. Og når de ikke har hatt den soveposen jeg er ute etter, har jeg blitt så satt ut at jeg helt har glemt å kjøpe de andre tingene jeg trenger. En gang var det til og med like før tårene spratt fordi jeg ble så stresset av at de ikke hadde det jeg trengte (les: fordi jeg var så sent ute!), og da måtte jeg bare puste og samle meg og prøve å virke normal. Jeg tror jeg klarte det såvidt.
Nå er nesten alt i boks da! Jeg har ennå ikke skaffet meg sovepose, men brors Rab Expedition er lånt for anledningen. Nå gjelder det bare å få pakket alt fornuftig ned i poser slik at de riktige tingene ligger sammen, og at jeg har oversikt over hvor hva er.

Men før alt skal systematiseres, er jeg bare NØDT til å prøve å bake noe som heter bjørnebrød som er en helt fantastisk eneregikake som er god å ha når det røyner på med krefter. Jeg har aldri turt å lage den før fordi den er så kaloririk og god. Opphaveren til oppskriften er Sigrid Henjum (fra Fjellfolk), og grunnen til at det er energi i hver lille smule er at den består av bl.a. 1/2 kg smør, sirup og brunt sukker. Nå er det nok preik! Klokka tikker og mye skal gjøre for skippertaks Monsen.

Byggmesteren....

....og damene i isbaren.