Førjulshygge på Brunkollen

De siste ukene har det ligget et grått, vått, kaldt teppe av regn over Osloområdet. Litt som et vått laken man har fått kastet over seg, som klebrer seg til en slik at det er vanskelig å løfte det av og se andre folk. Det har m.a.o. vært tøffe tak! Været kom vel omtrent da Turid var overtrent (akkurat nå rødmer jeg når jeg ser ordet "overtrent", for det er jeg definitivt ikke nå lenger). Rent treningsmessig var det noen uker med restitusjon før planen egentlig var å begynne treningen igjen. Altså, jeg har BEGYNT, men det har liksom ikke vært den strukturen som tidligere. Idet jeg mistet strukturen på treningsuka mi begynte homla å suse. For det er jo så deilig og fristende å veskelsvis være sosial og ligge litt på sofaen foran tv'en, og la treningen komme i andre rekke! Så sånn har det vel vært i det siste. Litt trening. Litt å ligge i hi. Litt sosialt. Også en uke hvor jeg var syk. Og sånn kan ukene gå før man innser at det har blitt litt for lite trening på en stund. Nuvel, ingenting å grine over det, bare registrere det og så endre fokus igjen.

Jeg tror ikke jeg er alene om å ha kjent været tyngende de siste ukene. November er vel ikke akkurat favorittmåneden til flertallet der ute. Før, da jeg hadde enda mere hang til det horisontale levesett, var november en måned hvor jeg med god samvittighet pga drittvær ute, kunne bure meg inne med en god og lang tvserie. Nå må jeg si meg enig med flertallet om at november er kjip, og at man like godt kan reise til varmere strøk i påvente av skikkelig vintervær hjemme. De siste dagene har det imidlertid blitt kaldere i byen. Bilen må skrapes på morgenen, regnet har stoppet og sola har tittet fram som en underlig varm, strålende sak på himmelen. Og på sosiale medier har man kunnet se flere og flere vinterbilder fra områder ikke altfor mange timer fra byen; Den kalde fine tida er på vei, hurra!

Magisk vinternatt i skogen

Tirsdag var været nettopp sånn, sol, litt kaldt og en lovnad om vinter i luften. Og grønlandsgjengen skulle for en gangs skyld la dekkene ligge, og gå med kun lett oppakning til Brunkollen på ettermiddagen for et aldri så lite julebord. Brunkollen har blitt en favoritt etter bare noen turer dit. Det er så hyggelig der med laftete vegger i stua og peis i hjørnet. For noen uker siden da vi var der, la Christian F merke til en lapp om at de skulle ha pinnekjøttkveld denne uken. Han tok initiativet til å samle de av grønlandsfolket som måtte ønske og evne å komme seg dit på en helt allminnelig tirsdag til det man vel kan kalle et julebord. Totalt ble vi 9 stykk som fikk nyte den deilige maten, drikken og stemingen der oppe i vinterkvelden. Det var full stue da vi kom. Alle bord var dekket og reservert. De skulle ha 2 bordsetninger (hvertfall tirsdagen) og totalt skulle 300 stykker opp dit og spise pinnekjøtt ila de neste 3 dagene.

Den hyggeligste gjeng samlet på Brunkollen

Det var en så hyggelig kveld! I går gikk jeg bare rundt og smilte fordi jeg hadde kost meg sånn. Hva gjør det vel at kroppen er bittelitt sliten etter å ha fått noen timer mindre i senga, når sjela jubler?! Det er sånne kvelder jeg bare ELSKER. Når man har tid til å snakke og bli bedre kjent også utenfor dekkløypa. Og de er så fine, disse menneskene jeg skal være på tur med i 3-4 uker, at det er så jeg må klype meg i armen og si til meg selv at jeg er fryktelig glad jeg bare hoppet i det, og meldte meg på denne turen helt alene. Jeg hadde nemlig mine betenkeligheter før jeg meldte meg på, nettopp fordi jeg ikke hadde klart å verve noen av venninnene mine, eller bror, og fryktet at det ville være en stor utfordring for psyken å være på en slik tur uten noen nære venner. Nå er jeg bare sjeleglad for at lysten på Grønlandseventyret ble større enn frykten for å skulle gjøre det "alene".

I påvente av at vinteren skal komme, med turer til Finse og Hardangervidda og andre fjell, i påvente av langrenn i Marka, fjellski med pulk og toppturer i pudder, og alt det morsomme jeg har tenkt til å gjøre i vinter, er kvelden på tirsdag en karamell jeg skal suge en liten stund på og kose meg med. Og den er allerede lagt som en liten diamant i skattekista mi.

Treningslogg uke 42-44

HURRA! Turid er tilbake i normal gjenge igjen, og det kjennes så godt! Jeg må innrømme at jeg har vært litt stressa de siste ukene fordi jeg ikke var i slag og redd for at overtrentheten skulle sette seg skikkelig. For en utenforstående person kan det høres ut som krisemaksimering av et lite problem, men for meg har det vært en reell frykt for at jeg kanskje ikke er egnet til dette Grønlandsprosjektet, og at det kan ende med at jeg ikke får trent meg opp til å kunne være med på turen. Også har jeg vært frustrert fordi jeg inntil uke 42 har kjent meg sprek og fint innenfor tidsskjemaet for opptreningen til det store målet.

Lazy Sunday - fordi jeg fortjener det!

Vel, man må jo bare ta det rasjonelt (og prøve å holde emosjonene unna, hehe): Løse det aktuelle problemet og forebygge liknende problem i framtiden. Det første jeg gjorde var å konsultere min gode venn og kollega Peder Myhre som jeg vil si har skikkelig peiling på dette og bl.a. kan skilte med sjukt gode tider på Birken (han var i mål før jeg hadde rukket å ta på meg skiene) og nylig NM i roing. Som jeg skrev i forrige blogginnlegg så har det blitt for mye av høyintesitetstrening og dermed for lite restitusjon, og dette gjorde han meg oppmerksom på (litt utrolig at jeg ikke har sett det selv!). Jeg ga meg selv helt treningsstopp i en uke for at kroppen kunne få restituert seg skikkelig. Det var greit det, selv om jeg følte litt at jeg skulket trening. Også skal man ikke undervurdere hvilken effekt trening har på humøret. Etter en høst med jevnt påfyll av endorfiner har jeg følt meg litt nede og daff uten treningen. Derfor var det sinnsykt deilig at det for lenge siden var planlagt hyttetur på Hovden med et godt knippe venninner forrige helg. Akkurat det jeg trengte. God mat og drikke, godt samvær og rolig tur i duskregnet gjorde godt!

Verdens beste medisin - hyttetur med bra folk

Forrige uke hadde jeg en time med Barbro på Myrens hvor vi la en ny treningsplan med dekkturene som hovedfokus. I tillegg skal jeg prøve meg på en dag i uken med rolig løping, og en med rolig styrketrening. All right! Så, etter ca 1,5 uke uten trening var jeg klar for å teste dekkene igjen denne uken. Jeg tenkte det var greit å forsøke i ro og mak på egenhånd på onsdag. Jeg fikk heldigvis følge av Athos, og vi dro av gårde med et dekk (det store) fra Bogstad opp langs Wyller. Vi gikk ikke helt opp til heisen på Tryvann, men snudde ved heishuset på toppen av Wyller. Det holdt det! I tillegg var det skikkelig mørkt, og jeg ble akutt sulten, og nok en gang hadde jeg ikke med NOE energi på turen. Når skal jeg lære?!! Til tross for dette var det en fin tur, og jeg kjente ikke egentlig noe til surhet i lår e.l. Jippi.
Dette var onsdag. Fredag kjente jeg meg støl og sliten, og plutselig klarte jeg ikke å skjønne om jeg bare var normalt støl (som jo er naturlig 2 dager etter at man har trent), eller om det var denne skumle "sygdommen" som la en klam hånd om meg igjen. Jeg måtte spørre Peder som ble helt oppgitt! Han mente jeg måtte "snap out of it" og bare dra på den planlagte dekkturen på lørdag. Ok, greit å bli fortalt rett ut at man må gi seg med følerier.

Så i går var jeg på dekktur til Brunkollen med kommende Grønlandsfarere - Birger, Christian F og Tone. Vi dro av gårde tidlig, oppmøte Fossum kl 09 i duskregn og tåke. Jeg tok kun et dekk (det store). Sist jeg gikk her hadde jeg jo 2 stykk, og det var uken etter dette at jeg gikk ned for telling. Med fare for å være en irriterende friskus, så må jeg bare si at det var skikkelig digg å starte dagen med en god, tung tur, med deilig regntung skog rundt! Og på Brunkollen var det fyr på peisen og skolebrødene var akkurat like gode som sist. Jeg kom ned fra turen og tenkte "hurra, nå friskmelder jeg herved meg selv". I tillegg så blir jeg bare så glad av dette hårete prosjektet mitt, og alt det bringer med seg. For det genererer så mye mer enn bare selve Grønlandsturen. Jeg blir kjent med masse fine folk, får fine turer i steder av Osloområdet jeg vanligvis ikke bruker, og jeg har f.eks. vært mye mere ute denne høsten enn jeg vanligvis er.

Sånn. Nå setter jeg snart søndagspunktum. Hilsen en horisontal Turid som er litt redusert etter årets første julebord.

Utrolig hyggelig dekktur med Tone, Birger og Christian

Uke 42:
Mandag: Intervallløping med Barbro. 4-5 minutters drag. Sykt slitsomt.
Tirsdag: Fri
Onsdag: Fri
Torsdag: Styrketrening med Lars Erik. Erika går ned for telling tidlig i treningen med støle, sure, stive ben og en kropp som ikke har noe å gi.
Fredag: Fri
Lørdag: Fri
Søndag: Fri

Uke 43:
Mandag-fredag: Fri.
Lørdag og søndag: ROLIG tur i fjellet.

Uke 44: 
Mandag: Fri
Tirsdag: Fri
Onsdag: Dekktur med Athos Bogstad-Wyller. Ikke helt opp til Tryvann.
Tordag: Rolig gjennomgang av styrkeprogrammet med Barbro.
Fredag: Fri
Lørdag: Dekktur Fossum-Brunkollen (1 stort dekk), 16 km, hastighet 5km/t.
Søndag: Fri