17. MAI OG 17 m/s VIND

Det er 17. Mai, hurra! Og dagen har vært fylt med sol, god sikt og en del vind. I tillegg har vi gått som en vind; I dag og de to forrige dagene. Plutselig har dagsetappene vært på 31-33 km og vi mangler nå kun skarve 15 km før vi er ved brefallet der vi skal møte den andre gruppen. Det er faktisk helt utrolig og ganske uvirkelig at vi nærmer oss slutten på turen. Plutselig føler jeg at de 4 ukene har gått i en fei.

Det å ligge stormfast en dag gjorde fryktelig godt for min del hvertfall. Jeg hadde kjent sånn på at jeg var sliten, og jeg tror det der med kvalmen og svimmelheten var at jeg kanskje hadde en mild gastroenteritt eller noe. Uansett, i etterkant av hviledagen har jeg vært helt tilbake i slag og bare kost meg. Dagen etter stormdagen våknet vi opp til masse snø, sol og mindre vind, og der skulle vise seg å bli en av favorittdagene mine på turen. Pga all snøen var det fryktelig tungt å gå foran, men desto diggere å ligge bak og bare gli rolig bortover på silkeføret i relativt rolig tempo. Etter 3 økter kjentes det som vi nesten ikke hadde slitt noe, energien var på topp og iveren etter å virkelig komme oss et stort jafs videre var stor. Jeg foreslo, kanskje litt på fleip, vet ikke helt egentlig, om vi ikke bare skulle dra på med 5 økter før lunsj, og så kjøre de planlagte 4 øktene etter lunsj (altså 9 økter istedet for 8). Det kom ingen protester, heller nikk og tommel opp, så derfor gjorde vi det. Og det gikk jo knirkefritt! Utrolig deilig å komme opp i over 30 km siden vi hadde måttet ligge værfaste en dag. Dagen etter kjørte vi samme strategi, da var det litt tyngre mentalt med de 5 øktene før lunsj, men det gikk det og. Så i dag våknet vi altså opp på selveste 17. Mai, og kunne gå i parade med vinden litt i ryggen og klokket inn nye 3 mil på kun 7 økter, med en ekstra lang og fin lunsjpause i teltet midtveis. Så nå sitter vi her med skarve 15 km igjen til brefallet og det kjennes sååå digg!!! Vi regner med å gå dit før lunsj i morgen, og så sette opp telt og vente på den andre gruppen som trolig kommer litt senere. Så blir det ned brefallet på tirsdag, og ta da!! Turen er ferdiggjort. Siden vi er framme en dag senere enn planlagt hentes vi av helikopter nede ved kysten og flys rett til Tasiliq istedenfor en natt i Isortoq først. Når jeg kommer fram til hotellet i Tasiliq er det første jeg skal spørre om i resepsjonen om jeg kan få ca tusen flasker med balsam. Jeg har nemlig en ulldott på hodet nå. Håret mitt har rett og slett tovet seg! Jeg har en hårstrikk der et sted, men det hadde jeg ikke trengt for håret mitt ligger "fint" og samlet og tovet rundt denne. Jeg har vært litt bekymret for at jeg rett og slett må klippe meg, men bestemt meg for at her her det bare å brette opp ermene, fram med all balsam som finnes på Grønland og så angripe problemet. Vi får se hvordan det går, jeg har trua.

Vel vel, det var alt for denne gang. Jeg kan melde om optimistisk og god stemning i gruppen som faktisk har gjort unna sin siste fulle dag med ski av 7-8-9 økter. Absolutt grunn til å rope hurra, både for 17. Mai og for oss.